hits

Blogg

Hvem blir morgendagens Digitale ledere?

Mens Norge skriker over at den digitale revolusjon er n over oss, konstaterer Kristin Skogen Lund at Norge ikke er flinkest i klassen. Ulike bransjer trenger ledere med digital kompetanse og aldri fr har det vrt behov for kompetanseheving og forstelse innen digital ledelse. Skal vi lykkes m vi f inn flere gode digitale ledere.

I en underskelse gjort av KMPG hvor de har intervjuet 4000 it-ledere i 50 land konstaterer de at det er stor konkurranse om de digitale hodene, spesielt innen tv, reklame, teknologi og Telecom. Utfordringer til etablerte forretningsmodeller tvinger frem transformasjon gjennom digital teknologi iflge 2 av 3 it ledere. Likevel kommer det frem av en underskelse gjort av Aftenposten at nordmenn har stor grad av tillit til sjefen deres nr det kommer til om de har nok kompetanse til lede oss gjennom den digitale revolusjon.

De digitale endringene

Teknologien er kommet for bli og har bidratt til store endringer som har gjort at bedrifter kan effektivisere og kutte kostander om de riktige investeringene tas. Samtidig har dette stor pvirkning p hvordan man strukturerer arbeidsflokken og flere m g iflge av robotisering. I tillegg dukker det opp nye forretningsmodeller og tjenester som vi ser den nye delingskonomien har skapt. Uber, airBnB og Leieting.no skaper konkurranse og helt nye situasjoner for eksisterende bedrifter. Flger man ikke med p de digitale endringene og tar grep kan en bedrift fort g under slik man har sett Kodak gjorde eller i platebransjen.

Vi trenger de digitale lederne i dag

Kristin Skogen Lund sier i et intervju i Aftenposten at vi m investere i de unge og innfre teknologi lre allerede p barneskolen. De er vel s viktig, men hva med det som skjer de neste 3-5 rene? Det er tross alt over 10 r til de som gr p barneskole i dag er ute i jobb. Men jeg er heller ikke uenig. Men vi m evne tenkte p hvordan vi skal skape dyktige digitale ledere de neste rene s vel som langsiktig. Er du IT kyndig i dag er kanskje det ta en ledelse utdanning og bygge ledererfaring viktig. Og er du leder i dag, vil de spe p med fag, kurs og kompetanse innenfor det digitale viktig og essensielt. Teknologiforstelse er en ting, men det forst hvordan teknologi pvirker bedriften og hvordan enkelte valg vil vre kritisk avgjrende for strategi, skalering og forretningsmodell er enda viktigere.

Kvinner og teknologi

I dag er det kun 0,9% av IT-grndere som er kvinner. Men i IT sektoren generelt har tallene kt og i 2015 var det 23% kvinner i flge ODA nettverket (Underskelsen utfres av TNS Gallup p vegne av Oda-nettverk). Likevel, selv om 1 av 4 er kvinner har vi fortsatt en lang vei g. De bransjene som har hyest kvinneandel (foruten kategorien "annet" med 33 prosent)er fortsatt salg og markedsfring p 32 prosent. Deretter flger utvikling og programmering med 31 prosent og toppleder med 26 prosent.

Universitetene i dag er fulle av nye fag og studieretninger. Informatikk, teknologi, strategisk it ledelse og Innovasjon er alle hyt prioritert for gi tilbud.For sikre at vi har den rette kompetansen i fremtiden m arbeidsgivere i dag ogs ta ansvar og sende sine mellomledere p videreutdanning og kompetanseheving.Dette er viktig for sikreat vi har flere gode digitale ledere om 3-5 r.

Delingskonomien er her, men nr kommer reguleringene?

Mediene er fulle av debatt og innlegg om delingskonomi og de nye forstyrrende forretningsmodellene som utfordrer de etablerte aktrene. Taxi, hotell og leiebilnringene utfordres og regelverket har enn ikke blitt oppdatert for regulere arbeidsforhold og skattelegging. Hvordan skal og br dette gjres? og ikke minst nr?

I gr gikk rskonferansen til NHO av stabelen og hyt oppe p dagsordenen ble det diskutert digitalisering og delingskonomi. Nye forretningsmodeller og tjenester som Uber, AirbnB og Nabobil har ftt fotfeste i den norske konomien og det har gtt raskt! Hvordan skal vi ta stilling til de nye tjenestene og ikke minst, hvordan srge for at man har et regelverk som ikke overbyrkratiserer slik at tjenestene mister sin konkurransekraft i landet samtidig som det ikke delegger tradisjonelle bransjer fr de har ftt muligheten til omorganisere seg. Problemstillingen er utfordrende og ikke mist krevende.

Uber er n lovlig - men regelverk er ikke p vei
Samferdselsdepartementet har i Norge bestemt at Uber generelt sett er lovlig utifra gjeldende bestemmelser. Enda de som kjrer Uber Black (finere selskapsbiler) m ha selskapslyve og dermed kan de ikke like enkelt kjre Uber. Likevel, rundt om i landet har allerede politiet begynt avskilte Uberdrosjer. De kaller det pirattaxi og ser p det som kriminelt. Erna Solberg slr fast at Uber er kommet for bli og at delingskonomi er en viktig del av fremtiden vi ikke kan vre foruten.

Til n har myndighetene holdt seg unna reguleringer og ikke helt visst hvordan de skal hndtere denne nye delingskonomien. Hvordan skal det skattlegges og hvordan skal det konktolleres. I mellomtiden har dette nye markedet blitt stor nok til at man er ndt til gjre noen valg. I Dagens Nringsliv i dag skrives det likevel at det er Uber og ut for regler. Mens Uber planlegger frerlse taxibiler i fremtiden klarer politikerne ikke bli enige. I flge Ketil Solvik Olsen tror han at fr politikerne har blitt enige vil et Uber-regelverk vre overfldig. Har vi ikke en agil nok regjering til kunne justere p lovverket underveis som det digitale paradigmeskifte er i ferd med tre innover oss er jeg redd det ikke bare er bransjer som vi bli disrupted, men ogs regjering!

AirBnB i ferd med bli strre enn hotellbransjen
AirBnB er i ferd med bli en viktig konkurrent til hotellbransjen og p landsbasis er det 9000 som er aktive utleiere her i landet og 4000 av de er i Oslo. Total sett leier hotellene ut 13 000 rom, og med den raske kningen til Airbnb i Norge kan man absolutt si at det er en hyst relevant konkurrent for hotellnringen.

Mens skattesatsen for hotellrom i Norge er satt opp fra 8% til 10% i 2016 er det fremdeles ikke satt inn kontroller og krav til de som leier ut privatboligen sin gjennom AirBnB. I dag er det fortsatt uoversiktlig hvor mye det omsettes gjennom utleieselskapet og skattemyndighetene har n bedt Airbnb innrapportere hvor mye nordmenn tjener p utleie gjennom selskapet. Per i dag har selskapet ingen rapporteringsplikt til myndighetene. Ettersom AirBnB i utgangspunktet kan ses p som en arbeidsgiver, skal de levere inn lnns- og trekkoppgave fra utleierne. Her mener jeg at at en innrapportering kan gjre det enklere se hvordan man skal vurdere en regulering og lovgivning nr man har tall til se for eksempel hvor mye en utleier tjener.

Mange muligheter for nye grndere
Mens arbeidsledigheten stiger i Norge og den norske brs gr kraftig ned har samtidig grndermentaliteten og innovasjon i Norge aldri sttt sterkere. Flere dyktige mennesker som har mistet sine jobber som ingenirer og ansatte i oljesektoren starter nye grnderselskap som kan skape fremtidens nye arbeidsplasser. I statsministerens tale p NHO konferansen sier hun at omstillingen skaper usikkerhet og omstilling skaper ettersprsel av ny kompetanse. I tillegg m det en skattereform til som gjr at det investeres i norske arbeidsplasser. Kanskje dette kan bety innvilgning og frigjring av kapital til flere grndere?

Flere norske grundere har allerede kastet seg over nye forretningsmodeller som omhandler delingskonomien. Nylig lanserte selskapet Nabobilsin tjeneste hvor du kan leie ut din egen privatbil til andre som skulle nske det i kortere eller lengre perioder. Tjenesten er relativt mye rimeligere enn leie hos de tradisjonelle utleieaktrene som Avis, Hertz og Europcar iflge grnderne. Med veksten de hadde i 2015 kan de ligge an til bli Norges strste bilutleieselskap.

Tilrettelegging m til
Aldri mer enn fr har det vrt viktigere for politikerne flge med p den digitale utviklingen. Hvilken konsekvens vil den gi? Hvordan kan reguleringer pvirke konomien, menneskene og ikke minst utviklingen. Kan riktige reguleringer ogs gi mulige fortrinn for norske aktrer til skape multinasjonale og globale bedrifter som kan etablere norske inntekter og arbeidsplasser?

En ting er helt sikkert, det er ingen lett sak, men handling m til for tilrettelegge.